Åpen tilgang i studier av vitenskapens historie

Kjære kolleger,

den siste tiden har initiativet for åpen tilgang til vitenskapelig informasjon skjedd på mellomstatlig nivå, og åpne tilgangsarkiver blir opprettet. Over hele verden blir brukernes meninger spurt, og i publiserte undersøkelser dominerer teknisk beredskap, informasjonskompetanse og juridiske aspekter.

I denne undersøkelsen ønsker vi å lære mer om hvordan historikere innen vitenskap bruker metoder for søk og behandling av vitenskapelig informasjon, informasjonsdistribusjonskanaler, samt evaluering av åpen tilgang i spesifikke vitenskapsfelt.

Resultatene fra undersøkelsen vil bli presentert på den 5. internasjonale konferansen for den europeiske foreningen for vitenskapens historie,The tools of research and the craft of history, og konklusjonene vil bli reflektert i Bibliografikommisjonens (en strukturell enhet av den internasjonale foreningen for vitenskapens og filosofiens historie) retningslinjer for åpen tilgang, med mål om å optimalisere distribusjonen av vitenskapelig informasjon og bevare vitenskapelig arv.

I utviklingen av spørreskjemaet har verdifulle kommentarer blitt gitt av dr. Gintarė Tautkevičienė, koordinator for eIFL-OA ved den litauiske foreningen for vitenskapelige biblioteker, og materialet fra eMoDB.lt: Åpning av elektroniske vitenskapsdatabaser for Litauen prosjektet, Studie av offentliggjøring av resultater fra vitenskapelig virksomhet ved litauiske vitenskaps- og studiesteder i åpne tilgangs tidsskrifter og institusjonelle arkiver, samt andre kilder om åpen tilgang, ble brukt.

Vi inviterer dere hjertelig til å aktivt uttrykke deres meninger og ønsker, vi vil vente på svarene til 15. september i år.

Undersøkelsen er anonym.

Med vennlig hilsen

Dr. Birutė Railienė

Leder av Bibliografikommisjonen (en strukturell enhet av den internasjonale foreningen for vitenskapens og filosofiens historie)

E-post: b.railiene@gmail.com

Ordliste for åpen tilgang:

Åpen tilgang – gratis og ubegrenset internett tilgang til vitenskapelig forskningsproduksjon (vitenskapelige artikler, forskningsdata, konferansepresentasjoner og annet publisert materiale), som enhver bruker kan lese, kopiere, skrive ut, lagre på sine datamedier, distribuere, søke i eller gi lenker til fulltekstartikler, uten å krenke opphavsretten.

Beskrivelsesstil (eller bibliografisk beskrivelse) – en samling av nødvendige data, presentert i standardform, for å identifisere og beskrive et dokument, en del av et dokument eller flere dokumenter (Bibliotekets encyklopedi). Det er utviklet mange beskrivelsesstiler (f.eks. APA, MLA), og deres varianter. Den internasjonale standarden for bibliografiske referanser er utviklet for retningslinjer for sitering av informasjonsressurser (ISO 690:2010).

Institusjonelt arkiv – et digitalt arkiv for intellektuelle produkter, hvor vitenskapelig produksjon og akademisk informasjon fra den aktuelle institusjonen eller flere institusjoner lagres, distribueres og behandles.