Er det rettferdig å kreve at de enkelte huseierne betaler for sitt eget bærekraftige dreneringssystem (grønt tak, naturlig infiltrasjon, regnvannsbassenger), uten noen form for bidrag?
no
yes
yes
no
no
ja, det kreves at hver enkelt huseier har et dreneringssystem. badvann og vaskevann gjenbrukes for hvert hjem.
nei, det er urettferdig.
jeg pleide å ha et 20-stalls stall som jeg leide, og gjennom den erfaringen lærte jeg mye om hva jeg ville ha hvis/når jeg bygde min egen. jeg gjorde aldri det, jeg har alltid måttet klare meg eller gjøre endringer i en allerede eksisterende fasilitet. det hadde automatiske vannere (oppvarmede) i boksene, halvparten av stallen var bygget mot en bakke, så på den ene siden var halvparten av stallen under bakken, hele området over boksene var til høy lagring, for å bli sluppet ned i fôringskassene i boksene. når vi snakker om boksene, langt nede under boksene var det sviller, deretter 18 cm sand på det, strø, for å si det mildt, boksene ble aldri våte. vi renset boksene to ganger om dagen, og stallen luktet alltid av strø og rene hester. nå, vannene var alltid et hodebry, og du visste aldri om en hest drakk eller ikke, og hvis det noen gang var en kortslutning i en av vannene, og en hest fikk støt selv én gang, ville den aldri gå tilbake og drikke fra den, så jeg skrudde av alle vannene og hengte bøtter i boksene og dro en slange nedover gangen for å fylle dem, fortsatt den beste måten, mer arbeid, men du kan holde oversikt over hva som skjer med hesten din. å ja, den overliggende høy lagringen var også et støvete hodebry, og gjorde stallen varmere når loftet var fullt, og hemmet sirkulasjonen, selv om det var flere ventiler. jeg prøvde å unngå å la noen være der oppe mens det fortsatt var hester i boksene på grunn av støvet som ble skapt av å gå i loftet. en ting jeg satte pris på var at halvparten av stallen var mot jorden, selv om sommeren var det kjølig i stallen. jeg anser det også som viktig å ha et solid vindu i hver boks som åpner seg bredt nok for hesten å komfortabelt stikke hodet ut. det er mange grunner til dette, for ikke å nevne frisk luft, men det reduserer kjedsomheten, som igjen reduserer veving, cribbing og sparkingen i boksene. jeg liker betong til vaskestasjonen og gangen, og den bør være bred nok til at hester kan bli bundet på begge sider og fortsatt bli stelt. også, hvis vaskeboksen har et vindu, akkurat som vinduet i boksen, vil hestene dine gå inn mye lettere fordi de kan se ut og ikke føler at de går inn i en blindvei, du kan alltid lukke det når du får hesten din bundet. selvfølgelig vil du ha en varmtvannstank bare for vaskestasjonen. hvis penger ikke er et problem, er et lite bad et must, og godt planlagte, låste sadelrom har jeg alltid drømt om å ha, innenfor de store sadelrommene, avskjerminger for hver enkelt persons utstyr som de kunne låse inne og vite at tingene deres aldri ville bli brukt eller berørt av noen andre mens de var borte. husk at ikke alle som bodde der var familie, så det var et stort problem som måtte tas opp regelmessig. jeg kunne fortsatt i det uendelige, jeg antar jeg allerede har gjort det. nei, jeg liker ikke matter, har prøvd dem, ville heller hatt god drenering med strø. jeg personlig liker ikke kryssbinding, men hver stall har dem og bruker dem, og for det meste med suksess, men så er det alltid hesten som bare flippe, uten grunn, og du må ta dem bort seriøst. jeg ville foretrukket individuelle plasser foran boksen ment for å binde, sammen med en teppeholder utenfor rekkevidde der hesten ikke kan tygge. å ja, en behandlings-/klippestasjon et sted i et bortgjemt, men godt opplyst område, jeg antar jeg bedre stopper, vi har alle mange ideer... håper dette hjelper litt, og en ting til, du har aldri for mange lys med praktiske steder for brytere.
ikke egentlig, da det er en del av det offentlige systemet på en eller annen måte.
nei. etter min mening bør vi alle bidra til å løse problemene, ettersom flom ikke er et individuelt problem, men et felles problem som påvirker hele samfunnet.
no
folk som ikke er klar over levekostnadene ved å bo nær vannet, eller som rett og slett ikke har fått informasjon om kostnadene i fremtiden, bør få støtte. hvis kostnadene er for høye, bør de få støtte til å flytte bort.
yes.
nei, det er ikke rettferdig. når du gir dem eur 10,00 - eur 15,00 for hver kvadratmeter av impermeabel overflate, sparer staten mye penger, spesielt i forhold til eus vanndirektiv.
ja, det er greit å la huseierne betale noe av det, men regjeringen må hjelpe.
hvis du kutter vannet fra avløpssystemet, kan en god motivasjonsfaktor være å betale en prosentandel av avløpsskatten (vandafledningsafgift) tilbake til den enkelte husstand. dette har blitt innført i københavn og fører nå til mange investeringer i bærekraftig drenering. så jeg vil foreslå at det ville være rettferdig å refundere en andel av avløpsskatten.
jeg synes det er urettferdig at bare noen borgere skal betale for en forebyggende tiltak som ikke bare er forårsaket av dem. det bør være en felles innsats.
ja. teknologien er tilgjengelig.
over en lengre tidsperiode, ja. men som en førstegangsinvestering, nei. kanskje gi noe finansiering til de som er villige til å betale noe selv.
ja, til en viss grad, men det er ikke realistisk. det bør være noen gode fordeler med å gjøre det, samt et lovpålagt krav.
no.
det avhenger av om de er forpliktet til å skaffe et bærekraftig system. ellers bør inntekten tas i betraktning slik at alle er likt stilt når det gjelder å betale for systemet.
no
nei. men det er også et veldig stort problem at kommunene har problemer med å vedlikeholde installasjonene i private husholdninger. det er et problem med denne teknikken.
nei. som jeg ser det, er det ikke huseierne som er problemet, men hele samfunnet. infrastruktur, parkeringsplasser osv. hindrer vannet i å infiltrere.
nei. det bør finansieres gjennom skatter på en eller annen måte. kanskje folk burde kunne få bonuser ved å handle mer miljøvennlig (f.eks. ved å investere i et grønt tak).
til det siste spørsmålet: jeg studerer miljøteknologi.
ja, hvis de da får en reduksjon i beskatningen på grunn av redusert mengde vann som går til vannbehandlingsanlegget fra grunnen.
det er vanskelig å si. det avhenger av inntekten til den enkelte eier. utgifter kan deles blant innbyggerne i form av et skattesystem.
nei. succes for systemet avhenger av deltakelsen fra alle. gutten som har betalt for sitt eget dreneringssystem, bør ikke lide fordi naboen ikke har gjort det.
bærekraftige dreneringssystemer bør derfor planlegges og gjennomføres av kommunene.
jeg tror det er en kommuneoppgave, men noen bruker penger vil hjelpe prosessen videre.
nei, staten bør absolutt bidra med subsidier eller lignende.
nei, det bør være en form for insentiv, det kan være en skattereduksjon.
ja, for ellers vil kostnaden for å håndtere vannet som stammer fra huset deres bli pålagt resten av samfunnet.
nei. rudersdal kommune bestemte nettopp at huseiere som ønsker å drenere på egen eiendom, vil få penger.
igjen er måten du stiller spørsmålet på partisk.
jeg er ikke sikker på om jeg forstår spørsmålet. men jeg synes det er rettferdig at den enkelte huseier betaler for sine egne suds uten å betale ytterligere skatt til det kollektive systemet.