jeg vil foreslå å bruke antconc også i emnet "innledning til terminologi", hvor studentene selv kan samle korpus og med hjelp fra læreren bearbeide dem for å oppnå de nødvendige resultatene. det ville være en mulighet til å bruke dette verktøyet i flere emner og oftere enn tidligere.
hans werth sa: henvisningen til wb for det tyske språket, 1838 [ny betegnelse gjør runden: „gutteln“, 01.04.2011], er visserlig lutisg, men lite overbevisende. man kan tilskrive den sjangeren folksetymologi, som s. 270 i wbds viser: „gutteln, guttern, tf6nen, som en væske helles fra en tranghalset beholder; en til giedfen hørende avledning av ordet“. og „gutteln“ gjør på ingen måte „runden“ … men i en annen historisk kilde fra 1835 finnes det i trykksaken, helt nederst til høyre i liten skrift, en „merknad fra setteren: „nr. 60 ‚ei så lfcg’ er et plagiat fra >dorfzeitung<“. ville dette i dag, en avhengig ansatt insider-person, bli lagt inn i trykte dokumenter, ville hun ikke bare bli avskjediget uten oppsigelse, men også bli konfrontert med erstatningskrav fra forfatter og forlag osv. man bør ikke la seg lure igjen av det offentlige ropet etter identifisering av de såkalte „plagiatjegerne“. for de forfatterne som muliggjør den rike høsten for vroniplag, har slike intensjoner. og de har kanskje sine storslåtte „doktorveiledere“ som medvitende, som gir dem kanskje konstruert universitær absolusjon bare for sitt eget rykte. en skurk som assosierer dette med kråkeprinsippet. og til slutt står de sjarmerende kråkene under naturvern. ingenting imot å ‚google’, som forhastet blir kritisert som „synd mot vitenskapens ånd“. det handler utelukkende om korrekt bruk, både formelt og innholdsmessig. internett tilbyr forskjellige nivåer: for eksempel oppslagsverk som wikipedia eller lignende. flott samling, som kan være veldig nyttig for å oppdage andre kilder. innholdet selv må imidlertid nytes med forsiktighet og krever alltid verifisering av originalen. dessuten, noen ganger blir data eller tegn ubetydelig ‚variert’ og dermed legges en felle for ‚åndelige tyver’. ofte oppgis en (pseudo-)kilde som i wiki-artikkelen eller lignende samlinger fremstår som et bevis, men som ikke viser seg å være et bevis for den tilknyttede setningen eller påstandene som er inneholdt der.
jeg ville ha foretrukket om foreleserne hadde tilbudt flere økter for arbeidet med egne innlegg. man kunne også i gruppearbeid i øktene se gjennom andres innlegg og gi direkte tilbakemelding.
vennligst last opp eksempler tidligere, for da kan man lettere fullføre oppgaven sin (gjelder kun for den første oppgaven vi hadde, ikke gloselisten!)
kvaliteten på undervisningen var dessverre ikke overbevisende. jeg har ikke følelsen av å ha lært noe som helst, selv om jeg virkelig gjorde mitt beste...
temaet er grunnleggende interessant, men anvendelsen i skolemiljøet er absolutt ikke tenkelig og derfor ikke egnet som seminar for lærerutdanning. foreleserne er imidlertid veldig hyggelige og kompetente.
dessverre har jeg savnet sammenhengen med vår senere undervisning. kanskje kunne det vært et møte om et lignende prosjekt på skolen, eller forslag til hvordan man kan bruke et slikt ordforråd i skolen. i tillegg har jeg ikke fått klarhet i hva som nøyaktig menes med "kogloss-metoden" og "antconc". jeg kunne bare sette dette sammen selv. muligheten for å svare "ingen opplysninger" mangler også. ellers: interessant seminar.
den gitte prøveoppføringen var veldig nyttig, men dessverre var ikke lærerne helt enige om informasjonen som var inkludert. dette seminaret kan muligens finne sted i et slz, slik at alle deltakerne kan følge en veiledning samtidig.
det ville vært bra å lage en enhetlig formasjonmetode, for ellers var det mange problemer med det.
arbeidet med kogloss-metoden var en god mulighet til å få innblikk i feltet korpuslingvistikk. jeg fant også denne metoden veldig praktisk, og jeg har planer om å bruke den til personlig bruk (f.eks. ved oversettelser).
ingen kommentarer.
kogloss-metoden er veldig nyttig for å sette sammen ulike korpora, og gir større læringsmuligheter for å tilegne seg et fremmedspråk.
det ville vært flott om man ikke bare kunne bruke internet explorer med ko-gloss - nettleseren mister popularitet, og noen må installere den spesielt for å jobbe med ko-gloss.
mitt forslag ville også være å tenke på lenking mellom glosser - hvis oppføringer har tilsvarende i andre språkglosser. for utenlandske studenter synes jeg en slik tjeneste er veldig nødvendig.
det virker for meg å være langt mer effektivt enn et statisk glosar.
arbeidet (både hjemme og på seminaret) har vært gøy for meg. takk!
jeg håper bare at den som skriver disse fortsetter å skrive mer!