Persepsjoner om Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan før valget i 2023

erdogans lederstil har møtt kritikk angående tilstanden for demokrati og menneskerettigheter i tyrkia. kritikere hevder at erdogans regjering har innskrenket mediefriheten, undertrykt uenighet og svekket demokratiske institusjoner. det har blitt reist bekymringer om erosjonen av rettsstaten og den rettslige uavhengigheten. disse politikkene har fått internasjonal kritikk og påvirket tyrkias omdømme når det gjelder menneskerettigheter og demokratisk styring.

hans lederskap påvirket alt negativt. utdanning, sosialt liv, turisme, helsevesen, arbeidsledighet økte og ødela bokstavelig talt alt.

erdogans lederstil har hatt en betydelig innvirkning på både tyrkias innenrikspolitikk og utenrikspolitikk. innvendig er erdogans stil preget av en blanding av autoritarisme, populisme og islamsk konservatisme. han har blitt anklaget for å slå ned på politisk opposisjon og undertrykke ytringsfriheten, spesielt i etterkant av det mislykkede kuppforsøket i 2016. erdogan har også fremmet en mer islamsk identitet for tyrkia og har søkt å øke religionens rolle i det offentlige liv.

sentralisering av makt: erdogan har tatt skritt for å sentralisere makten i tyrkia, og konsolidere kontrollen over nøkkelinstitusjoner som rettsvesenet og media. dette har ført til bekymringer om erosjon av demokratiske verdier og sivile friheter i landet. økonomisk politikk: erdogan har ført en rekke økonomiske politikk som har som mål å fremme vekst og modernisering, inkludert storskalaprosjekter for infrastruktur og en vekt på eksport. imidlertid har noen kritikere hevdet at disse politikene også har bidratt til en økende formueskløft og økt ulikhet i landet.

innlands har erdogans lederstil vært preget av en sterk sentralisering av makt. han har konsolidert makten i presidentskapet, og økt dets myndighet over den utøvende makt og rettsvesenet.

innlands har erdogans lederstil ført til en mer sentralisert og autoritær styringsstruktur. han har forsøkt å undergrave demokratiske institusjoner som rettsvesenet, media og sivilsamfunnsgrupper, samtidig som han har konsolidert makten i presidentembetet. dette har skapt bekymringer i tyrkia om forverringen av demokratiske prinsipper og rettsstaten.

sannsynligvis enten gjort det bedre eller verre? ******** det er ikke noe spørsmål lagt til for at jeg skal gi deg tilbakemelding på spørreskjemaet ditt, og du har ikke sendt inn svarene på moodle! når det gjelder spørreskjemaet, er det noen problemer. for det første har aldersspennet overlappende verdier. hvis en person er 22, bør de velge 18-22 eller 22-25? det ser ut som du kopierte eksempelet mitt fra tavlen om hva man ikke skal gjøre... :) senere, i spørsmålet om kjønn, har du noen grammatikkproblemer (f.eks. en person kan ikke være flertall 'kvinner', en entall 'kvinne' bør brukes i stedet). andre spørsmål er basert på å stole på at personen faktisk vet om de nylige politiske hendelsene og situasjonene i tyrkia.

no idea

noen ganger er han aggressiv, tror jeg.

frem til 2012 hadde tyrkia et vennlig inntrykk av eu og usa. imidlertid begynte erdogan etter det å tenke at de europeiske regjeringslederne prøvde å politisere mot ham, og han mente også at de europeiske lederne støttet terrorisme. erdogans popularitet økte i tyrkia fordi opposisjonen i tyrkia er forferdelig. innbyggerne i tyrkia forsto at det ikke finnes noen bedre enn erdogan for tyrkia. for meg liker jeg ikke erdogan, men jeg tror ikke at motstanderen til erdogan vil vinne valget.