PollMill.com | Spørreundersøkelse: Undersøkelse om Matvaresikkerhet og Mental Helse

B. Å sammenligne fysisk helse og kostholdskvalitet mellom alle amerikanske mødre.C. Å forstå hvordan mentale helseutfall varierer etter alvorlighetsgraden av matusikkerhet og rase blant mødre i Virginia.D. Å analysere korrelasjonen mellom alder og husholdningsstørrelse for alle respondenter.A. Å utvikle og teste et nytt matstøtteprogram.

C. Tverrsnittsundersøkelse.A. Langsgående kohortstudie.D. Kasus-kontroll studie.B. Randomisert kontrollert studie.

C. Sultmestrings-skalaer.B. Modifisert Duke Social Support Inventory.A. Livstilfredshets-skala.D. USDA's Modul for Matvaresikkerhet i Husholdninger.

B. Verre enn gjennomsnittlig generell mental helse.C. Nøyaktig den amerikanske gjennomsnittlige mentale helsen.A. Bedre enn gjennomsnittlig generell mental helse.D. Et høyt nivå av sosial støtte.

B. De rapporterte verre mentale helseutfall, med en stor effektstørrelse (d=0.6).D. De rapporterte bare forskjeller i fysisk helse, ikke mental helse.C. Det var ingen signifikant forskjell i mentale helseutfall.A. De rapporterte betydelig bedre generell mental helse.

C. Svarte mødre rapporterte bedre mental helse enn hvite mødre, selv om effekten var liten.D. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i mental helse etter rase.A. Svarte mødre rapporterte verre mental helse enn hvite mødre.B. Hvite mødre rapporterte bedre mental helse enn svarte mødre.

A. 3.6%B. 38.9%C. 57.5%D. 83.4%

A. Svært tilfreds eller HøyB. GjennomsnittligD. Svært HøyC. Litt under gjennomsnittlig, Misfornøyd, eller Svært Misfornøyd

A. Svart eller Afrikansk-Amerikansk (23.5%)B. Asiater (2.5%)C. Hispanic/Latino (9.7%)D. Hvit (65.4%)

B. Husholdningsstørrelse.C. Totalt sosialt støtte.A. Økt bruk av finansielle matmestringsstrategier.D. Å oppleve Svært Lav Matvaresikkerhet (VLFS).

B. VLFS-mødre brukte flere matmestringsstrategier, spesielt finansielle strategier.D. VLFS-mødre brukte bare flere rasjoneringsstrategier, men ikke finansielle.A. VLFS-mødre brukte betydelig færre matmestringsstrategier.C. Det var ingen forskjell i bruken av matmestringsstrategier.

B. Økt bruk var negativt korrelert med generell mental helse og positivt korrelert med økte angst- og depresjonssymptomer.C. Økt bruk var positivt korrelert med sosial støtte.D. Økt bruk var assosiert med bedre fysisk helse.A. Ingen signifikant korrelasjon ble funnet.

B. Fjerne ødelagte deler fra frukt/grønnsaker.C. Å velge mellom å betale for mat og andre kategorier av utgifter (f.eks. husleie/mortgage).D. Be venner og familie om mat eller penger til mat.A. Å låse eller skjule mat for å spare den.

A. Bytter og Finansielle.B. Interaksjon og Tilfredshet.D. Depresjon og Angst.C. Fysisk Helse og Kostholdskvalitet.

A. Tilgang til barnepass.C. Stress.D. Ansettelsesstatus.B. Utdanningsnivå.

Undersøkelse om Matvaresikkerhet og Mental Helse

Q1. Hva var det primære målet med studien, 'Forstå forholdet mellom matvaresikkerhet og mental helse for matusikre mødre i Virginia'?

Q2. Hvilken studiedesign ble brukt i denne forskningen?

Q3. Hvilket validert instrument ble brukt for å vurdere respondentene sine matvaresikkerhetsstatus over de siste tolv månedene?

Q4. PROMIS Global Mental 2a Skala T-poeng er standardisert til den amerikanske befolkningen med en gjennomsnitt på 50. Hva indikerer en T-score på mindre enn 50 for generell mental helse i denne studien?

Q5. Sammenlignet med mødre som opplever Lav Matvaresikkerhet (LFS), hvordan hadde mødre med Svært Lav Matvaresikkerhet (VLFS) det når det gjaldt generell mental helse?

Q6. Hva fant studien angående forskjellen i generell mentale helseutfall mellom svarte og hvite mødre?

Q7. Hvilken prosentandel av undersøkelsens respondenter rapporterte et høyt nivå av stress?

Mer enn halvparten av alle respondenter rapporterte under gjennomsnittlig livstilfredshet. I hvilke kombinerte kategorier ble de fleste respondenters livstilfredshets-score plassert?

Hvilken rasegruppe utgjorde den største prosentandelen av utvalgsbefolkningen (n=1029)?

Hvilken faktor var positivt korrelert med generell mental helse og negativt korrelert med økt angst- og depresjonssymptomer?

Hvordan sammenlignet respondenter som opplevde Svært Lav Matvaresikkerhet (VLFS) med de med Lav Matvaresikkerhet (LFS) i bruken av matmestringsstrategier?

Hvilken relasjon fant studien mellom økt bruk av matmestringsstrategier (bytter, finansielle og rasjonering) og mentale helseutfall?

Hvilket av følgende er et eksempel på en 'bytte' matmestringsstrategi som beskrevet i artikkelens mål?

Hvilke to delskalaer målte den modifiserte Duke Social Support Inventory, som ble brukt i studien?

Studien antyder at faktorer som fysisk helse, sosial støtte, og atferdsmessige matmestringsstrategier kan påvirke forholdet mellom matusikkerhet og dårlig mental helse. Hvilken annen faktor ble nevnt i litteraturen som en innvirkning av matusikkerhet, som denne artikkelen også undersøkte?