med animatører møtes vi ca. fire ganger. animatorene som deltar er for det meste også animatører gjennom året i den vanlige trosopplæringen... oratoriet er en veldig velkommen ting for foreldrene, fordi det sørger for omsorg for barna deres. barna kommer praktisk talt fra hele slovenia - en god beliggenhet for alle som jobber i sentrum av ljubljana.
i vår menighet var oratoriet et prosjekt. noen møter, gjennomføring, og det var det. i år hadde vi det for første gang, og vi var veldig fornøyde. hvis vi fortsetter med oratoriet, vil vi organisere møtene tidligere, med mer innholdsrik program, med faglig hjelp, mye tidligere. i menigheten foregår det enorme aktiviteter, men ingen av dem knytter seg (innholdsmessig, tematisk) til oratoriet.
tilknytning av hele menigheten; vi møtes hver 14. dag, i sommermånedene også opptil 2 ganger i uken, animatorene drar på helgetur til sjøen om sommeren, i løpet av oratoriet sover animatorene i menighetens lokaler; gruppene flettes sammen slik at vi er aktive i speiderne, og fra oratoriets animatorer har vi også opprettet konfirmasjonsgrupper, forberedelse av julekrybben.
i løpet av året møtes vi ikke i forbindelse med animatormøter (bortsett fra før oratoriedagene), men på ungdomsundervisning, kor... oratoriet er en viktig del av ferieprogrammet som ikke bare menigheten, men også stedet, tilbyr barna. praktisk talt skjer det ikke noe annet for barna i vårt område om sommeren. samtidig gir det ungdommene mulighet for aktivitet, godt fellesskap, tilhørighet og personlig vekst i troen.
oratoriet har en stor rolle hos oss. vi organiserer to sommeroratorier, et høstoratorium og oratoriske ettermiddager en gang i måneden.
prosjektet oratoriet har en veldig viktig plass i vår menighet. når det gjelder barn og ungdom, representerer oratoriet sannsynligvis den viktigste menighetsbegivenheten for oss. hovedgrunnen er først og fremst den positive responsen og villigheten fra alle menighetsmedlemmer til å hjelpe med gjennomføringen av oratoriet. uansett gjør vi absolutt mesteparten av arbeidet som animatorer. vi er derfor veldig fornøyde med prosjektet. vi vokser åndelig og personlig, samtidig som vi gjennom lek og samtale nærmer oss de ekte verdiene for barna. i større grad viser vi også foreldrene og naboene at dette virkelig er et veldig positivt prosjekt. vi møtes ofte. før oratoriet har vi omtrent 5 lengre møter (vi begynner slutten av mars), deretter følger møter for de enkelte gruppene (sanger & dans, scene, store spill, innledende & avsluttende arrangement...). uken før oratoriet tilbringer vi sammen en helg, de siste to dagene før starten er vanligvis viet til dugnadsarbeid (oppsett av scenen, transport av materialer, osv.). slutten av oratoriet betyr imidlertid ikke slutten på animatormøtene. vi møtes på forskjellige kvelder (underholdende, kreative, debatt...) og som gruppe forbereder vi også miklavževanje (et skuespill for barn ved ankomsten av st. nikolas), karnevalsfest og deltar i andre prosjekter i menigheten (morsdager, veldedighetskonserter), guttene organiserer også noen sportsturneringer, jentene et konserter, osv.
oratoriet er vårt største prosjekt i menigheten, som angår unge animatorer og deltakere. jeg er veldig fornøyd med det, da det er et etablert team for organisering, samtidig som det alltid er en ny utfordring, spesielt å skaffe tilstrekkelig antall animatorer. vi møtes fra mars og utover, først annenhver uke, deretter hver uke. i tillegg til oratoriet organiserer vi også en oratoriedag (en eller to i året), julemesse, st. nikolas-feiring, og vi jobber med å revitalisere ungdomsgruppen.
oratoriet i vår menighet lykkes hvert år, men vi merker en konstant og gradvis nedgang i deltakelsen. vi har det én gang i året. møtene finner sted fra april og utover annenhver uke, men når vi nærmer oss oratoriet, er det én gang i uken.
oratoriet har en viktig rolle i feriearbeidet. både barna og animatorene er veldig fornøyde, noe som sees på antallet av dem.
oratoriet er faktisk den sentrale hendelsen i menigheten både for ungdom (animatorer) og for barn som deltakere. gjennom animatorgruppen har også andre aktiviteter i menigheten begynt å våkne til liv - ungdomsgudstjenester, band, ungdomsmøter...
…Mer…
jeg er leder for animatorene, og jeg er først og fremst med dem på forberedelsene til oratoriet, fordi jeg nå har vært lenge i en annen menighet. animatorene kjenner hverandre godt. jeg kjenner dem fra perioden da jeg var sammen med dem som animator under den vanlige undervisningen, fransiskanske barn og familieleirer.
noen ganger krever vi for mye av de yngre, nye animatorene (de ser mer på det fra en underholdningsvinkel).
at organisere ulike aktiviteter gjennom året er en av de viktigste betydningene for å opprettholde den rette pulsen i animatorgruppen.
selvfølgelig skjer det av og til at denne spennende atmosfæren avtar, men den blir raskt gjenopprettet. særlig gjelder denne atmosfæren i tiden for oratoriet og etter det. vi knytter alltid bånd i en virkelig solid gruppe, men denne gruppen faller raskt fra hverandre igjen etter oratoriet, og det er dessverre umulig å holde den sammen.
atmosfæren intensiveres og kulminerer ved slutten av oratoriet.
...da noen er ganske "useriøse" når det gjelder å delta på møter osv. - de har "for mange andre forpliktelser"...
vi samler ni prave animatorteam eller grupper, animatorer direkte foran oratoriet, det har vært et stort problem å skaffe lokale animatorer.
det er lite entusiasme blant videregående elever, studentene er ganske overbelastet og allerede utmattet. de studentene som blir igjen, er imidlertid veldig nyttige.
det er nødvendig å lytte til animatorene, ta hensyn til deres kommentarer og først og fremst inspirere med eksempel.
problemet ligger i å ta ansvar. alle ønsker at noe skal skje for å hjelpe, men ingen vil ta hovedrollen, så den faller alltid på de samme, av og til 'dytter' vi noen litt inn i ledelsen, noe som verken alltid er dårlig eller bra.
av og til må de pushes; ellers mener jeg at de fleste føler ansvaret de tar som animatorer, men det finnes også noen enkeltpersoner som ikke er så ansvarlige.
problemet representerer en mangel på sammenheng, hvor vi for øyeblikket ikke kan gjøre så mye, fordi jeg bor et annet sted og ikke har mulighet til å lede animatorteamet i løpet av året.
de som er i åttende klasse og inkludert i oratoriet, får muligheten til å være som niendeklassinger, hjelpe animatorene... deretter blir de sakte men sikkert animatorer.
vi leter etter den mest effektive oppskriften for å få dem
vi får dem gjennom burmesiske grupper
vi inviterer dem til å bli med oss, og så har vi hele året skole for animatorer med dem.
eldre barneskoleelever har mulighet til å hjelpe oss med gjennomføringen av et bestemt prosjekt før de begynner på ungdomsskolen - men bare som en slags assistenter. eksempel: vi forbereder et spill for miklavs, og de får i oppgave å bytte scene mellom scenene. i tillegg, for eksempel på oratoriet i forbindelse med "overnatting" - en natt kan eldre deltakere overnatte på oratoriet - får de litt flere muligheter til å sosialisere med animatorene. dette er to eksempler der de i noen grad blir kjent med hvordan gruppen vår fungerer. det er sant at noen kanskje kommer på grunn av venner eller invitasjon, men de fleste (og jeg er sikker på at det er best slik) blir med selv. presten kunngjør at neste uke er det første møtet for oratoriet, og at alle som ønsker å bli med i gruppen er invitert. følgelig er det så mye hyggeligere å se unge mennesker som har bestemt seg for å komme, for de viser med det at de bryr seg, og de blir dermed aktivt involvert i gruppen.
jeg mener, i vårt tilfelle handler det om en blanding av alt det nevnte. :)
vi inviterer alle nye animatorer til et innledende møte.
res, da primært ledere, men også eldre animatorer. i siste instans kan vi lære mye av hverandre. for å gi et eksempel: etter oratoriet gjennomfører vi en omfattende refleksjon (vi forteller om plussene og minusene, hva vi likte, hva vi ikke likte); i år fikk vi som ledere et ark der det ble nevnt at en animator likte tankene til de eldre animatorene (i forbindelse med forberedelsene hadde vi også en omfattende debatt om verdiene i årets katekeser). så, igjen det viktigste: forbilde (og også samtale)
alt sammen kunne jeg ha krysset av.
bare en kommentar til den siste muligheten i dette spørsmålet: kanskje det ville vært bedre å si at animatoren kan bli kjent med disse verdiene. jeg mener at alle i dag har muligheten til å leve kristne verdier hvor som helst. spørsmålet er bare hvordan de formidles. problemet er ikke at de ikke kan leves. ofte er de ikke tilstrekkelig forklart, og spesielt mangler det forbilde i undervisningen og formidlingen. slik at animatorgruppen gjennom forbilde og samtale kan gi mening til disse verdiene for animatoren på en måte som gjør at animatoren kan leve dem overalt, ikke bare innen gruppen. dette henger på en måte sammen med spørsmål 4.a.