Etter-skoletilbud (for arbeidsgivere)

Formålet med denne foreslåtte forskningen er å prøve å avdekke, i løpet av disse nåværende tidene med global ustabilitet relatert til økonomiske, sosiale og kommersielle faktorer, hva som er de viktigste effektene på studenter når det gjelder hvordan de nærmer seg spørsmålet om å gå inn i etter-skoletilbud.

Det foreslås også fra både studenter og undervisningspersonell å avdekke hvilke endringer i strukturen av det akademiske året, metoder for levering, og studiemetoder, nye læreplanområder og finansieringskilder som kan være passende for å møte disse bekymringene for både studenter og utdanningsinstitusjoner.

Denne forespørselen har oppstått fra direkte erfaring i diskusjon om slike faktorer som:

1 Press for å begynne å studere umiddelbart etter å ha forlatt skolen.

2 Vanskeligheter med den tradisjonelle modellen for klasseromsundervisning og dermed motvilje mot å fortsette med denne metoden.

3 Vanskeligheter med å velge, og attraktiviteten til utvalget av tilgjengelige programmer.

4 Økonomiske barrierer.

5 Bekymringer for fremtiden når det gjelder miljøet og økonomien.

6 Mulig misnøye med etablerte samfunnsmessige forventninger.

7 Økonomiske press på høyskoler og universiteter og et resulterende press for å redusere kostnader og øke inntektene.

Hva mener du er de viktigste bekymringene til arbeidsgivere angående det nåværende utvalget og varigheten av etter-skolet kurs?

  1. her i storbritannia, i vår bransje, som er fritid, er en høy prosentandel av våre ansatte på universitetet. jeg synes de er godt utdannet, men på et veldig begrenset område av emner. etter pandemien har dette blitt enda mer fremtredende. mangelen på enkle livsferdigheter overrasker meg. mange har vokst opp i en boble med lite eller ingen forståelse for det virkelige arbeidslivet. mange er i sin første jobb som 19-åringer! åpenbart, som en eldre person, begynte vi å jobbe mye tidligere, i mitt tilfelle 12, kanskje litt ungt. men det ga meg erfaring med å omgås folk i alle aldre, fra alle bakgrunner, raser og religioner ved å samhandle daglig med kunder. dette er det vi synes er vanskeligst. anstendige, godt utdannede, for det meste høflige unge mennesker ... men tapt i den virkelige verden. vi må forankre dem og starte på nytt. jeg skulle ønske videregående utdanning/foreldre ville forberede dem mer for verden. mange vet ikke engang hvordan de skal opprette en bankkonto og betale regninger :) de fleste kan ikke gjøre mental aritmetikk.
  2. lengden på kursene
  3. hvor relevante er kursene for bransjen de trener for å jobbe i?
  4. tidligere livserfaring, også av kvalifikasjonen, er egnet for fremtidige karrieremuligheter innen et bestemt fagområde.
  5. etter min erfaring er det absolutt en økende frakobling mellom hva som blir undervist (og kanskje de som underviser) i videregående og høyere utdanning og den "virkelige" verden av næringsliv og praksis. jeg føler også at det må være tettere bånd mellom næringsliv og utdanning, noe som har gått tapt i nyere tid.
  6. mangel på erfaring fra folk
  7. studentene har ikke tilstrekkelig kunnskap om spesifikke regnskapssituasjoner.
  8. noen etter-skolekurs virker irrelevante og klarer ikke å forberede kandidater tilstrekkelig for arbeidsplassen.
  9. vennligst gi teksten du ønsker å oversette.
  10. kan arbeidsgiveren ønske at studenten jobber i to måneder på rad med noe annet enn sitt direkte arbeid på arbeidsplassen, og dermed skaper merverdi, i stedet for å gå på høyskole, og etter et par måneder skjer det samme igjen?

Hvor ofte mener du at folk kan ha behov for å omskolere seg i arbeidslivet?

  1. jeg tror folk må omskoleres sannsynligvis hver tiår. etter hvert som endringstakten akselererer, vil så mange forskjellige ferdigheter være nødvendige, men uten menneskelige ferdigheter vil man ikke lykkes.
  2. sannsynligvis et par ganger
  3. 2-3 ganger
  4. cpd bør være kontinuerlig gjennom hele arbeidslivet, ettersom folk må holde seg oppdatert på nye initiativer, lovgivning og innovative praksiser.
  5. læring bør være en kontinuerlig del av arbeidslivet. det finnes muligheter her for bedre koordinerte forbindelser mellom videreutdanning og næringsliv, til fordel for begge.
  6. 2 eller 3 ganger i livet avhenger av hver enkelt person.
  7. hver 10. år
  8. vanskelig å si, men absolutt oftere nå enn for 15 år siden. det er viktig at relevante kurs er tilgjengelige, da ikke alle som trenger eller ønsker å omskolere seg, kommer rett fra skolen.
  9. kas 10 m.
  10. ofte, avhengig av regionens arbeidsretning.

Mener du at det er mulig eller ønskelig å bevege seg bort fra den tradisjonelle strukturen for akademisk år og kursvarighet?

Mener du at alternative modeller for studentfinansiering bør vurderes?

Mener du at fjernundervisning kan leveres slik at det komplementerer praktisk erfaring?

Hvilke kurs blir mindre nyttige for arbeidsgivere og hvorfor?

  1. egentlig avhengig av sektoren, men grunnleggende ferdigheter som tallforståelse og lese- og skriveferdigheter må forbedres.
  2. not sure
  3. tidlig utdanning og barnepasskurs er fortsatt egnet for fremtidig ansettelse.
  4. jeg har ikke tilstrekkelig kunnskap om kursene som tilbys til å komme med noen meningsfull kommentar, selv om utdanningsinstitusjoner bør være strenge i å fastslå hvilke kurs som sjelden fører til bedre jobbmuligheter og verdien av å fortsette med dem.
  5. teoretisk del fordi praksis er viktigere.
  6. ikke sikker. i vår bransje er de tilgjengelige kursene relevante, men jeg vil hevde at de har blitt mindre utfordrende og for enkle å bestå. dette fører til at arbeidsgivere nedtoner deres relevans.
  7. vennligst gi teksten du ønsker å oversette.
  8. dobbeltstudieprogrammer.

Hva er de nye kursene og fagområdene som bør utvikles?

  1. ai, it, medisin, grønn energi osv.
  2. kurs som benytter futuristiske læringsmetoder og kan brukes på en praktisk måte.
  3. kurs må være relevante for bransjen hvis det er det de er designet for, og kursene bør ta hensyn til fremtidige innovasjoner, de nyeste teknologiene og de mest oppdaterte arbeidsmetodene. de må være dynamiske og gi den nødvendige utdanningen for studentene.
  4. særlig it- og programmeringsferdigheter. stem-kurs bør forbli en prioritet, men ikke på bekostning av å forsømme kreative kunstformer.
  5. kontroller
  6. kurs for håndverksfag som rørlegger, snekring, elektrisk, ingeniørfag osv. fag knyttet til utvikling av fornybar energi. praktiske kurs innen hotell- og restaurantfag.
  7. vennligst gi teksten du ønsker å oversette.
  8. fordypning i informasjonsteknologi.

Mener du at 'lærling'-modellen kan utvides til et større utvalg av jobberoller?

Hvordan kan høyskoler og universiteter effektivt samarbeide med arbeidsgivere, slik at læreplanen er relevant for industri og handel?

  1. unknown
  2. mer kommunikasjon og interaksjon
  3. utdanningsleverandører bør utvikle forbindelser innen industrien, både store og små selskaper og institusjoner.
  4. de må bli enige om teori og praktisk innhold som er relevant for industrien. innen helse- og sosialomsorgssektoren er kontinuerlig samarbeid med sssc, høyskoler og praksisplasser gunstig for å overholde standarder og etiske retningslinjer.
  5. det må være mer og bedre kommunikasjon mellom de som underviser og utvikler læreplaner og de som praktiserer i næringslivet. et toveisforhold til fordel for begge.
  6. mer kommunikasjon og deltakelse på universitetet og arbeidsgiver i samarbeid med studenten
  7. delta i den avsluttende oppgaven.
  8. møt behovene til industriene og hold tritt med dem ettersom de uunngåelig utvikler seg. arbeid med lokale aktører i en gjensidig læringskapasitet som gagner høyskolen/universitetet, studentene og industrien.
  9. vennligst gi teksten du ønsker å oversette.
  10. kommunisere med regionens bedrifter og ta hensyn til mengden av manglende spesialister i selskapene. i mange tilfeller er studiematerialet i strid med den direkte utførelsen av arbeidsoppgavene.

Bør hvert kurs inkludere et element av arbeidserfaring? Hvor lenge bør dette være?

  1. ja - avhengig av nødvendige ferdigheter
  2. ja, inntil en praktisk forståelse av kurset og arbeidsvarianten er forstått i et eksisterende kurs.
  3. arbeidserfaring er et nyttig verktøy for å hjelpe studenter med å utvikle en forståelse av arbeidsplassen. 6 uker til 20 uker.
  4. ideelt sett slik at studentene kan relatere teori til praksis. ideelt sett bør kurs ha et integrert praksiselement, enten ukentlig (en eller to dager med arbeidserfaring eller i blokker på for eksempel 4 uker).
  5. absolutt. ideelt sett bør det utvikles flere lærlingmodeller der utdanning og praksis kombineres gjennom hele løpet. arbeidserfaring er alltid verdifull, men perioder på mindre enn en måned er mindre nyttige, etter min erfaring.
  6. ja, minst 1 år
  7. ja, ikke mindre enn halvparten
  8. avhenger av sektoren, men generelt ja. en tre måneders periode hvert år av kurset?
  9. vennligst gi teksten du ønsker å oversette.
  10. ikke nødvendigvis.

Din institusjon og land:

  1. employer
  2. marijampolės kolegium. litauen
  3. marijampolės høgskole, litauen
  4. sodexo storbritannia
  5. glasgow kelvin college
  6. arkitektur, tidligere student ved strathclyde university, skottland
  7. glasgow kelvin college
  8. marijampole høyskole, litauen
  9. gjestfrihet/ skottland
  10. lithuania
…Mer…

Du er:

Din alder:

Lag din egen spørreundersøkelseSvar på dette skjemaet