Hvilken type forhold har studenter innen hard og myk vitenskap til arbeid i dag?
Jeg heter Charlene, jeg er en Erasmus-student fra Frankrike, og jeg gjør en forskning på hvordan folk håndterer arbeid og hvordan de ser på arbeid i sitt eget liv.
Er du?
Diagram
Tabell
Hvor gammel er du?
Diagram
Tabell
Innen hvilket felt studerer du?
Diagram
Tabell
Er arbeid en nødvendighet i ditt daglige liv?
Diagram
Tabell
Hva foretrekker du?
Diagram
Tabell
hvilken egenskap gjør en jobb bedre?
Diagram
Tabell
hva er det viktigste når du jobber?
Diagram
Tabell
Velg hva du ville foretrekke?
Diagram
Tabell
hvilken kvalitet gir den ideelle jobben deg? *
Diagram
Tabell
Tror du at arbeid også må være en del av din lykke? *
Diagram
Tabell
Vil du legge til noe?
- no
- na
- i øst-afrika beveger jordskorpeplatene seg bort fra hverandre. under påvirkning av platetektoniske krefter har jorden sprukket, og det har dannet seg riftdaler mellom parallelle brudd. hvordan geologiske prosesser foregår i øst-afrika, bekrefter tydelig og åpenbart teorien om platetektonikk, som sier at jordskorpen, eller litosfæren, består av flere titalls separate tektoniske plater som flyter på den smeltede indre astenosfæren. disse platene holder granittiske kontinentale fundamenter, omgitt av kontinuerlig fornyende basaltiske havbunn. i noen deler av planeten glir platene forbi hverandre, mens de i andre deler beveger seg bort fra hverandre. dette skjedde i skjæringspunktet mellom den afrikanske og den arabiske platen, da de begynte å skille seg for 20 millioner år siden – rødehavet og adenbukta ble dannet. beviset for denne bevegelsen er åpenbart når man ser på et kart: man kan se hvor nøyaktig de motsatte kystene ville passe sammen hvis de ble presset sammen igjen. bare ett sted passer de ikke sammen – i djibouti og afar-dalen. kraften som skiller jordskorpeplatene, skyldes smeltede bergarter som strømmer opp fra mantelen, de stiger opp og fyller det sentrale sprekken og danner ny havbunn. en gang var denne dalen en del av rødehavet, men da danakil-kystfjellene hevet seg, ble den avskåret og tørket sakte ut. de samme prosessene er årsaken til de store bruddene i øst-afrika og arabia. denne grøften strekker seg 6400 km fra dødehavet til mosambik og krysser en syvendedel av jordens omkrets. langs hele lengden strekker det seg en sone med vulkaner og jordskjelv. i etiopia og kenya har utbrudd av smeltede bergarter hevet og tynnet ut kontinentalskorpen – enorme fjellplatåer har blitt dannet, og nettopp her har de store bruddene fått sine mest imponerende former. ute av stand til å motstå strekk, sprakk skorpen i de svakeste områdene, og jorden sank ned i de dannede kløftene som er 40–56 km brede. av en eller annen ennå uavklart grunn har de store afrikanske bruddene strukket seg i to forskjellige retninger. et gammelt elvenettverk ble ødelagt, og den vestlige grenen, som slynget seg gjennom uganda, tanzania og zambia, ble oversvømt av store innsjøer som albert innsjø, tanganyika og malawi. men den østlige bruddet, som går gjennom etiopia, kenya og øst-tanzania, har grunne, alkaliske grener som natron innsjø, og høye vulkaner som kenyas og kilimanjaro-fjellene. det antas at afrikas horn kan skille seg fra kontinentet og drive inn i det indiske hav. men ifølge noen geologer utvider atlanterhavet seg, og afrika vil bevege seg mot den arabiske halvøy, noe som kan føre til at rødehavet igjen trekker seg sammen. ressurser afrikas ressurser: olje (omtrent 6 % av verdens ressurser) naturgass (7 %) kull jern uran antimon og zirkonium krom fosforitter det utvinnes også gull, diamanter og andre edelstener. olje- og gassressursene er mest konsentrert i sahara-bassenget, i den nordøstlige delen av guineabukta, mens metallmalmene er mest utbredt i den sørlige delen av kontinentet. kyster og øyer afrikas kystlinje er lite bølgete sammenlignet med andre kontinenter, med få egnede steder for havner. bare guineabukta og den store sirtbukta strekker seg litt dypere inn i kontinentet. det er heller ikke mange øyer langs afrikas kyster: den største konsentrasjonen ligger langs de nordvestlige kystene (den såkalte makaronésia – kapp verde-øyene, kanariøyene, madeira) og i det indiske hav (madagaskar, maskarene, amirantene, seychellene, komorene, europa, zanzibar, pemba osv.). noen flere øyer finnes i guineabukta (são tomé, príncipe, bioko, pagalu) samt mange småøyer i rødehavet. afrikas ytterpunkter: nord – abjadospissen; sør – godt håp; øst – gardafajo-spissen; vest – det grønne neset (almadi). klima klimakart for afrika: ██ ørken ██ halvørken ██ tropisk klima ██ subtropisk eller temperert klima den nordlige delen, merket med rødt, er sahara-ørkenen som tilhører nord-afrika, mens den oransje stripen under den markerer halvørkenen sahel. siden ekvator krysser afrika nesten midt i, er den sentrale delen av kontinentet den våteste og konstant varme, mens klimaet blir tørrere og mer kontrastfylt når man beveger seg nordover og sørover fra ekvator. afrika er det varmeste av alle kontinenter. i den nordlige halvkule når den gjennomsnittlige temperaturen om sommeren 25–30 °c, og i sahara er det enda varmere. her finnes også verdens varmeste punkt – i den libyske byen aziziyah ble det registrert en temperatur på 57,7 °c. om vinteren faller temperaturen til 10–25 °c, og i atlasfjellene forekommer det ofte temperaturer under 0 °c og snø. om sommeren i den sørlige halvkule overstiger temperaturene også mange steder 30 °c (spesielt i det sørvestlige kalahari), men om vinteren blir det ofte kaldere enn 10 °c i sør-afrika, og det snør i fjellområdene. rundt ekvator er temperaturen konstant mellom 25–30 °c hele året. nedbøren er svært ujevn: i sentral-afrika faller det mellom 1500–2000 og 3000–4000 mm (langs guineabuktas kyst) nedbør per år, i sudans naturregion, vest-, øst- og store deler av sør-afrika faller det mellom 1500 mm (nær ekvator) og 200 mm (lengre fra ekvator) nedbør. nesten all nedbør faller i regntiden. i sahara og de sørlige ørkenene (namibe, kalahari) faller det mindre enn 100 mm nedbør per år, og det kan ofte gå flere år uten regn. i de nordlige og sørlige kantene av kontinentet faller det 600–700 mm nedbør (det meste i løpet av noen måneder). i sentral-afrika er det hyppige tordenvær, og dette området har den høyeste frekvensen av lyn i verden. i resten av kontinentet er det ofte langvarige tørkeperioder. hydrologi de fleste elvene i afrika tilhører atlanterhavet. den lengste elven i verden, nilen, fører sine vann til middelhavet, som også tilhører dette havbasseng. andre elver som tilhører dette basseng er kongo (den mest vannrike elven på kontinentet), niger, senegal, oran, volta, gambia, ogooué, kwanza, comoé osv. de viktigste elvene i det indiske havets basseng er zambezi, limpopo, shabele, ruvuma, rufiji. i sentral-afrika finnes det lukkede bassenger, hvorav det største er tsjad-sjøens basseng (chari, logone). i ørkenene finnes det bare midlertidige elver som fylles opp etter regn – vadier. på grunn av de karakteristiske platåene er det mange fosser i afrikas elver – victoria, livingstone, augrabio, ruakano, tugela (den høyeste). afrika har mange store innsjøer. de fleste av dem ligger i øst-afrikas bruddsoner og kalles afrikas store innsjøer: victoriasjøen (den største), tanganyika (den dypeste), njasa, turkana, albert innsjø, kivu osv. i etiopia finnes den store tana-sjøen, mens tsjad har den raskt avtagende tsjad-sjøen.
- i noen spørsmål var det vanskelig å velge én fordi jeg ville vært sterkt enig i flere svar. i "hvilken egenskap gjør en jobb bedre?" er hyggelig miljø og utvikle meg selv like sterke som det jeg skrev, og i "hvilken kvalitet gir den ideelle jobben deg?" ville jeg også sagt erfaring, ambisjon, fleksibilitet, selvtillit og menneskelighet.
- medisin
- 9/11 var en innsidejobb
- jeg ønsker å jobbe et sted hvor jeg kan utforske mine skjulte talenter og evner og lære nye ferdigheter.
- penger betyr noe🙊😂😂😂
- jeg studerer business, som er halvveis hard og halvveis myk, fordi jeg har teoretiske fag som finans og økonomi, men jeg har også noen virkelig praktiske fag som forhandlingsteknikk eller bedriftskommunikasjon.
- mo